S/Y Perle

 Skal man på lengre turer, har man kanskje behov for å etterfylle diesel fra kanne underveis. Sist vi dro til Shetland i 2019, meldte problemstillingen seg. Vi hadde med to 20l kanner diesel, og det ble noen timer motor, så vi fant ut det var tryggest å etterfylle litt. Vi hadde ordinær helletut til kannen, men sant skal sies, det var ikke enkelt å treffe hullet i bølgene. Av de 20 litrene er jeg sikker på at minst en halvliter havnet på sjøen.  Nå, når ny Shetlandstur nærmet seg, fant jeg ut at her måtte en smartere løsning på plass. Jeg hadde allerede liggende ei hevertpumpe fra Biltema i båten. Denne koster kr 79,- og er veldig kjekk å ha liggende om det skal suges opp noe vann fra her eller der. Jeg tenkte at det muligens kan funke å pumpe et par ganger i denne, og at dieselen så vil flyte fritt på hevertprinsippet etterpå. Og akkurat slik gikk det. Jeg satt frem dieselkanna, stakk pumpa nedi, gav to knepp i pumpa, og deretter fløt dieselen over av seg selv. 3-4 minutter, ...

 Det skulle vise seg at også 2021 skulle bli et coronaår. For oss betyr det imidlertid lite, da vi har seilt omkring langs kysten vår de siste fem årene uansett. I år skulle vi ekstra langt avgårde. Helt til Kyrksæterøra i nærheten av Trondheim. Også kjent som Mulla Krekars potensielle nye hjemsted. Nå var det imidletid ikke sistnevnte attraksjon som dro oss helt til Kyrksæterøra, men snarere at vi har familie bosatt her.  Turen ble den lengste så langt i vår seilkarriere. 350 nautiske mil en vei. Vi har tidligere vært i både Danmark og på Shetland, men Kyrksæterøra er altså omtrent dobbelt så langt som begge de to overnevnte stedene. For å rekke det hele på 4 uker, ble barna transportert av besteforeldre opp dit. Vi voksne seilte Haugesund - Kyrksæterøra som en transportetappe. Dette tok 4 dager, men en kort stopp på Måløy for å vente på værvindu for kryssing av Stadt, samt et kort stopp i Ålesund for å vente på værvindu for kryssing av Hustadvika. Vi hadde god vind oppover, ...

 Sikkerhet er viktig og en gasseksplosjon ombord kan kjennes noe ubehagelig og er noe man helst ønsker å unngå. Videre brukes båten en del vinterstid også, og Eberspächeren brukes da flittig. En lekkasje på eksosen vil kunne forårsake akummulering av CO inne i båten. CO er en luktfri gass som fortrenger oksygen, og vil kunne gi en smertefri og behagelig død. Til tross for at døden er behagelig, er den ikke nødvendigvis ønskelig.  Det var derfor ikke nødvendig med lang og tidkrevende beslutningstaking når gassalarmer skulle bestilles. Det ble bestilt både gassalarm og CO alarm. Dette er to separate enheter, som skal monteres på to helt forskjellige steder. Gassalarmen skal monteres lavt. 30cm over dørken ihht installasjonsmanualen. Propan/butangass er tyngre enn luft, og legger seg lavt nede. Denne detektoren krever 12V strømforsyning. CO alarmen skal monteres høyt oppe, og går på batterier.  CO alarm Gassalarm Selv om detektorer er installert, så forsøker vi å alltid husk...

 Helt siden vi byttet båt, for drøye to år siden, har jeg reagert på at dekningen på VHF og AIS har vært vesentlig dårligere enn på forrige båt. På forrige båt hadde vi egen AIS antenne som stod på akterstevnen, ca 3 meter over sjøen. På nåværende båt er AIS antenne kombinert med VHF antenne i mastetopp, med dertil egnet antennesplitter.  Dessuten, i fjor, hadde vi masta av, da båten skulle innendørs for en reparasjon. Etter at båten kom ut, og masta var på plass igjen, så var dekningen enda dårligere.  For VHFen har jeg merket dette på følgende måter: På forrige båt hørte vi gjerne 2-3 annonseringer av værmeldinger og sikringsmeldinger på kanal 16. På nåværende båt hører vi 1, kanskje 2 annonseringer. Dessuten er lydkvaliteten dårlig, tross fri sikt til nærmeste repeater. På opprop til Kystradioen, så får jeg også tilbakemelding om at kvaliteten ikke er helt topp. På forrige båt var det heller ikke noe problem å ta inn værmeldingene fra Stavangersenderen når vi lå i hjem...

 Helt siden vi solgte den forrige båten har vi savnet gennakeren. Et fantastisk seil om sommeren. Sommeren byr ofte på enten kuling eller svak vind rundt 3-4ms. I kulingen ligger man gjerne i havn, og 3-4 ms vind er ikke nok til å få særlig fart med de vanlige seilene. Med genakker derimot, blir 3-4ms straks mer gøy. I fjor sommer brukte vi motoren omtrent 90% av tiden. Vi hadde imidlertid mange dager der vi kunne ha seilt om vi hadde hatt gennaker. Anledningen bød seg og vi fikk kjøpt en pent brukt gennaker som var ett år gammel. Men så må vi da ha noe i baugen å feste gennakeren i. Det finnes tre ulike løsninger for det: 1) Baugspryd, 2) Gennakerpeke eller 3) Spinnakerbom. Med baugspryd vil også ilandstigning bli lettere om man ligger med baugen mot brygge eller berg.  Men heter det egentlig baugspryd? Eller er det baugspyd? De lærde strides. I de fleste nettbutikker selges produktet som baugspyd. Det engelske ordet er imildertid bowsprit. Jeg holder en knapp på baugspryd. D...

 Etter at vi fikk oss ny båt i vinter, kunne ikke sommeren komme fort nok. Vi har vanligvis tidlig ferie, men eldstejenta er nå begynt på skole/SFO, og da er ferien låst til den måneden SFO er stengt, nemlig 15. juli - 15. august. Så da ble det sen ferie på oss. Lengtet etter å komme oss på tur ble sterkere og sterkere etterhvert som kollegaer tok ferie, men endelig ble det vår tur. Planen var sørlandet, og muligens Danmark dersom anledningen bød seg.  Vi satte seil sydover og kom oss til Egersund første dag. Der ble vi to dager i påvente av bedre vær. Det regnet stort sett hele tiden. Vi kom oss så videre til Lindesnes, nærmere bestemt Sutnøy, like vest for Lindesnes. Her traff vi noen gode venner vi ble kjent med i fjor. Regnet gav seg, og vi fikk sol. Det blåste imidlertid frisk nordvest, men vi lå i le på sutnøy. Vi ble liggende 3 dager på grunn av vinden. Strålende sol alle dagene, men frisk vind. Det ble varmt og en liten følelse av sommer når vi fant lune kroker å sette...

 Vi var i god driv. Rundt 10ms vind på rom slør gav oss en fart på ca 8 knop. Vi havnet i en ufrivilig "regatta" med en katamaran, og vi halte sakte men sikkert innpå katamaranen. Katamaranen førte genakker. Vi førte vanlig storseil og ei lita kryssfokke. At vi klarte å seile forbi en katamaran for genakker overrasket oss stort. Vi holdt en sørøstlig kurs og passerte Lindesnes fyr og var på vei ut i havet. Vi skulle imidlertid ikke til havs, men inn i Lindesnesskjærgården så vi måtte jibbe. Den forbiseilte katamaranen lå imidlertid like bak oss, så en jibb nå ville medført kollisjon. Vi måtte derfor vente til katamaranen jibbet, før vi kunne jibbe. Katamaranen jibbet like etter, og vi jibbet så. Vi havnet da bak katamaranen igjen, men det tok ikke mange minuttene før vi var forbi den igjen.  Mens alt dette skjedde, streiket plutselig alle instrumentene. Samtlige displayer viste bare streker. Eneste som fungerte var kartplotterene, men de mottok ingen data om vind, fart, autop...

 Da vi kjøpte båten merket vi at dekselet på topplanterna manglet. Dermed bar det opp i masta for å finne type / modell på lanterna og skaffe nytt deksel. Nytt deksel er ikke noe som selges løst i butikk, men må bestilles. Og prisen på et deksel er gjerne dyrere enn å enkelt og greit kjøpe ei komplett lanterne. Samtidig som jeg kjøpte ny lanterne, kjøpte jeg også LED pære.  Deksel ble plukket av den nye lanterna og montert på eksisterende lanterne. Sannsynligvis er det fokka som har slått dekselet av i et slag, så for å gjøre lanterna noe mer solid, tapet jeg rundt med vulktape, i håp om at dekselet sitter bedre på.  Det skulle imidlertid ikke gå mange månedene før LED pæra begynte å skape seg. Lyset begynte å blinke ukontrollert, midt på natta. Det samme skjedde på min forrige båt. LED pærene irrer og ser rett og slett ikke ut til å tåle å stå utendørs i maritimt miljø. Så langt har jeg kun dårlige erfaringer med LED i lanterner, og ingen positiv erfaring i det hele tatt...

 Vi kjøpte nylig en 4 år gammel Mercury 6hk påhengs. I følge selger var den benyttet maks 4 timer. Motoren gikk helt fint i starten, men etter et par turer begynte den å oppføre seg dårlig. Den gikk fint de første minuttene, til motor ble varm. Deretter mistet den effekt og fusket veldig. Ved å begrense pådraget ned mot tomgang gikk den fint igjen, men begynte å fuske straks man gav på. Det hjalp også å trekke choken litt ut. Altså hjalp det å strupe lufttilførselen. Det tyder på at motoren får for mye luft i forhold til bensin. Men det er sjelden man får for mye luft, så problemet er nok snarere at den får for lite bensin.  Først ble det forsøkt byttet bensinfilter, uten at det gav effekt. Plugg ble forsøkt byttet - uten effekt. Flottørkammer i forgasser ble drenert - fortsatt uten effekt. Til slutt demonterte jeg forgasseren og la den i et bad over natten i det stoffet som vises på bildet under. (kjøpt på Jula). Det gjorde underverker. Det er mye som tyder på at inndysen på ...

 På vår forrige båt hadde vi en sliten liten jolle på 200cm som hadde spilebunn. Den var ikke laget for å plane, men med en litt for stor motor (3,5hk mot påstemplet maks på 2,5hk) planet den likevel. Spilebunnen gir imidlertid elendige sjøegenskaper og jolla oppfører seg som et såpestykke i plan. Vi fant derfor tidlig ut at vi ønsket å oppgradere med ny jolle når vi kjøpte oss ny båt.  Utfordringen vår er at det er begrenset med plass på fordekket. Dette skyldes det selvslående systemet for fokka som tar mye plass. Vi fikk testet med ei jolle på 265cm, og det så ut til å passe fint. Jeg endte opp med ei Aquaquick MS 270 jolle, som måler 270cm. Den har oppblåsbar bunn og finerdørk, noe som gir betydelig bedre sjøegenskaper og en båt som føles langt mer solid enn de med spilebunn. I tillegg kjøpte jeg en 4 år gammel 6hk påhengs brukt. Jolla er godkjent for 9,9hk, men jeg ville ha en motor som er litt lettere å løfte av og på. 6hk var tilstrekkelig for å få jolla i plan med meg ...

 I vinter begynte jeg å merke at batteriene var i ferd med å takke for seg. Selv på relativt lavt forbruk, falt spenningen godt under 12v etter kun få timer. Og tiden det gikk før lavvoltalarmen pep ble kortere og kortere for hver natt båten var i bruk. Jeg kunne raskt konkludere med at batteriene var i ferd med å takke for seg. De tjente en levetid på 5 år, noe som er i korteste laget synes jeg, men slett ikke uvanlig for blybatterier etter det jeg har hørt.  Spørsmålet ble så hva man skulle kjøpe. En av utfordringene i vår båt er at batterirommet er nøye tilpasset de to stk 105AH blybatteriene som stod i. De to batteriene passet som hånd i hanske. Rundt batterirommet er det heller dårlig med plass til å bygge ut / modifisere, så for å gjøre jobben forholdsvis overkommelig, måtte jeg finne batterier som passet i eksisterende rom. Jeg kunne selvsagt kjøpt like-for-like, og fortsatt båtlivet med 210AH bly. Samtidig hadde jeg veldig lyst på litium. Jeg så gjennom spesifikasjonen...

Jeg hadde tilbragt helgen i Stavanger for å spe på med litt kunnskap om navigasjon, nærmere bestemt D5LA hos  Baatskolen Poseidon . Søndagen var tiden inne for å komme seg nord over fjorden igjen. Det var sørvestlig frisk vind utpå. Værmeldingen tilsa 15ms og opptil 22ms i kastene. Nå er det jo ofte slik at det er kastevinden som fremstår som gjennomsnittsvind når man er utpå de mest utsatte stedene. Bølgevarselet sa 4-5m bølger. Så jeg var godt forberedet på at turen ville bli humpete. Jeg tenkte tanken på å la båten bli liggende, og heller hente denne senere, men jeg var i grunn aldri i tvil om at jeg ville oppleve en vindfull kryssing av Boknafjorden. For de som er ukjent i området, så viser ikke bildet under tilstrekkelig til å se at sørvestlig vind kommer rett fra åpent hav og opp i fjorden. I så måten den verste vindretningen i Boknafjorden. Jeg rundet Rennesøy på østsiden og hadde det relativt rolig langs nordsiden av Rennesøy. Etterhvert som jeg nærmet med vesttuppe...

Vi har så langt fått prøvd den nye skuta vår på noen korte helgeturer og er i grunn storfornøyd. Men det er også noen småting som trengs litt pleie og omsorg. Kalesja er en av de. Den kunne med fordel ha blitt vasket oftere. Det har nå lagt seg bra med grønske på utsiden og kommet jordslag på innsiden. Kalesja ble tatt med hjem for litt vask og kjærlighet.  Internett er full av råd om hva man bør vaske med, og hva man absolutt ikke bør vaske med. Noen steder anbefales klorin på det varmeste, andre steder hevdes det at man ødelegger både stoff og sømmer. Noen sverger til rent vann, noen biotex og andre til de dyreste spesialprodukter.  Jeg forsøkte først med en svindyr kalesjerens fra Seajet kjøpt hos den lokale båtforhandleren. Denne skuffet veldig. Fjernet ikke skitt i det hele tatt, og i alle fall ikke jordslag. Deretter havnet kalesjen i badekaret med grønnsåpe. Grønnsåpe ble anbefalt varmt av mange. Problemet er at grønnsåpa gjør vinduene melkehvite, og det er umu...

Plutselig ble det båtbytte. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å beholde SY Oline i noen år til. Både fordi vi ikke disponerte noen båtplass som kunne ta større båt, men også fordi vi foreløpig hadde plass nok i SY Oline. Ungene vokser til, og SY Oline ville nok blitt for liten etter hvert. Særlig når eldstejenta begynner å ville ha venner med seg på tur, så er det praktisk med en ekstra lugar. Men plutselig bød muligheten seg. Det dukket opp en ledig båtplass. Samtidig dukket det opp en potensiell kjøper, da vedkommende som skulle overta den gamle båtplassen vår var på jakt etter en slik båt. For 4-5 uker siden hadde vi overhodet ingen planer om å bytte båt med det første, men brått dukket ny båtplass opp, brått dukket det opp en kjøper, og brått fant vi oss en ny båt. Så i løpet av ca 4 uker skjedde det hele fort og brutalt. Så nå er bloggen omdøpt, og vi vil fremover nyte sjøen i SY Perle. En 37 fots Dufour Grand Large, 2015 modell. Det betyr at vi har gått opp 6 fot i størrelse. (...

 Sommerferien i år skulle i utgangspunktet benyttes i hjemlige farvann, typisk ryfylkebassenget eller Sunnhordland. Vi følte vi fikk seilt fra oss da vi var til Shetland i månedsskiftet mai/juni, og hadde derfor ikke noe behov for å gjøre unna nautiske mil. Men ferien nærmet seg, og langtidsværmeldingene var ikke annet enn begredelige. Regn, skyer, vind og 13-14 grader var utsiktene for vestlandet. Beslutningen om å komme seg til sørlandet ble derfor tatt. Ikke noen superværmeldinger der heller, men litt mer sol og temperaturer på rundt 20 grader er vesentlig bedre enn 13 grader og regn. For å komme oss effektivt til sørlandet bestemte vi at far i huset skulle seile alene til Lindesnes. Jentene skulle kjøre bil dit, og mønstre på der. Svigerfar meldte sin interesse for å være med som mannskap, og dermed gikk seilasen non-stop til Lindesnes. For de som er interessert i flere detaljer om havnene vi har besøkt, gå til  DENNE  siden. Fra Båly gikk ferden til Mandal og S...