Reparasjon og impregnering av kalesje
Vi har da kommet dit hen at kalesja er 12 år gammel. (like gammel som båten) Den begynner å bli slitt, og sømmene begynner å ryke i glidlåsene. Spørsmålet er hvor mange års levetid kalesja har igjen. Antagelig vil den holde i 3-4 år til med litt stell og omsorg. Det lekker litt her og der. Impregnering hjelper, men tett blir den ikke. Men så er det, etter vårt syn, ikke tvingende nødvendig med en 100% tett kalesje på en seilbåt. Det er mange som ikke har kalesje i det hele tatt på seilbåten sin, så om vi har en som drypper litt, så er den i alle fall vesentlig mer vanntett enn ingen kalesje.
Jeg innhentet pris på ny kalesje, samt pris på å sy opp alle sømmene på eksisterende kalesje. Ny kalesje kostet kr 13.000,- Oppsying av alle sømmene beløpet seg til kr 5.000,- Vi var ikke veldig lystne på å svi av 5.000,- på ei gammel slitt kalesje, så da stod egentlig valget mellom ny kalesje eller å reparere den selv. Vi bestemte oss for å reparere selv, i håp om at det vil gi kalesja et par tre år til før den byttes ut.
Jeg gikk til innkjøp av kalesjetråd. Jeg kjøpte to ulike typer. En ren nylonstråd og en bomullsbelagt tråd. Fordelen med den bomullsbelagte er at den tetter bedre i syhullene. Fordelen med nylonstråden er at den er sterkere i forhold til tykkelse. (Dvs den er tynnere, men like sterk.) Den er også glattere i overflaten, og symaskinen jobber derfor lettere med den.
Videre forhørte jeg meg litt med de som har peiling på symaskiner, og fikk noen råd med tanke på å ikke kjøre maskinen i stykker. Rådene gikk bl.a. ut på å sy i sakte fart, samt å ta hyppige pauser for å unngå varmgang. Så da var det bare å gå i gang.
Maskinen så ut til å takle dette meget bra. I alle fall glidlåsene. Litt verre ble det rundt vinduer og slikt, med tykkere stoffskjøter og mye stoff som skal ledes gjennom en forholdsvis liten åpning i symaskinen. Men så er det først og fremst glidlåsene som trenger ny tråd. Det er der trådene begynner å ryke, og da særlig der belastningen er stor på tvers av sømretningen. Jeg fikk sydd opp samtlige glidlåser, ett vindu der tråden var dårlig, samt noen av hjertene som hadde begynt å løsne. Nylontråden fungerte bra alle steder, mens bomullstråden ble hard å jobbe med enkelte steder. Det var også nylonstråden som gav en stram og fin søm. Jeg benyttet derfor nylonstråden for det meste, så får jeg heller ta konsekvensene av eventuelle lekkasjer i ettertid. Jeg har fått testet kalesjen i regnvær en gang, og kan ikke si at det piplet inn nevneverdige megder vann. Skulle det bli et problem, så kan sømmen impregneres med voks. (evt stearinlys)
Det ferdige resultatet ble tilfredsstillende. Jeg har konsentrert meg om glidlåsene, samt et par andre steder som behøvde ny søm. Så får vi evaluere resultatet i løpet av kommende sesong. Fungerer det bra, så kan vi sy mere til neste år. Fungerer det ikke bra, så får vi ty til dyrere og mer profesjonelle metoder.
Jeg ser også at såkalte "heavy duty" symaskiner faktisk ikke er så dyre. Rundt 2-3000. Mens denne fancy maskinen til konen koster langt mer. Antagelig er det ikke styrke som koster penger, men men alle de fancy funksjonene. Det er nesten slik at man kan legge en rull stoff foran maskinen, trykke på et par knapper, gå og ta seg en øl eller tre og deretter finne ei ferdig olabukse i andre enden av maskinen. Heavy duty maskinene har ikke alle disse fancy funksjonene, og er derfor langt rimeligere. Så en investering i en heavy duty maskin kan bli aktuelt dersom erfaringene med selvsying blir gode.
Total sum for denne reparasjonen ble ca 300 kroner i sytråd. Så det må kunne kalles budsjettmetoden. Det skal sies at det gikk med en 8-10 timer til vask, tørk, sying og impregnering.
Til slutt må det impregneres. Biltemas canvas protectant får stå sin prøve. De lærde strides om det skal impregneres på utsiden eller innsiden. Det er minst tre ulike meninger om dette. Og faktisk er det ulike anbefalinger på dette også blant leverandører av impregnering og produsenter av kalesjer. Jeg valgte utsiden, så får tiden vise om det medfører totalhavari og kronisk nedsynking, eller om det går helt fint.
Jeg innhentet pris på ny kalesje, samt pris på å sy opp alle sømmene på eksisterende kalesje. Ny kalesje kostet kr 13.000,- Oppsying av alle sømmene beløpet seg til kr 5.000,- Vi var ikke veldig lystne på å svi av 5.000,- på ei gammel slitt kalesje, så da stod egentlig valget mellom ny kalesje eller å reparere den selv. Vi bestemte oss for å reparere selv, i håp om at det vil gi kalesja et par tre år til før den byttes ut.
Jeg gikk til innkjøp av kalesjetråd. Jeg kjøpte to ulike typer. En ren nylonstråd og en bomullsbelagt tråd. Fordelen med den bomullsbelagte er at den tetter bedre i syhullene. Fordelen med nylonstråden er at den er sterkere i forhold til tykkelse. (Dvs den er tynnere, men like sterk.) Den er også glattere i overflaten, og symaskinen jobber derfor lettere med den.
Videre forhørte jeg meg litt med de som har peiling på symaskiner, og fikk noen råd med tanke på å ikke kjøre maskinen i stykker. Rådene gikk bl.a. ut på å sy i sakte fart, samt å ta hyppige pauser for å unngå varmgang. Så da var det bare å gå i gang.
 |
| Symaskinen i gang med å sy glidlås. Nesten av seg selv. |
Maskinen så ut til å takle dette meget bra. I alle fall glidlåsene. Litt verre ble det rundt vinduer og slikt, med tykkere stoffskjøter og mye stoff som skal ledes gjennom en forholdsvis liten åpning i symaskinen. Men så er det først og fremst glidlåsene som trenger ny tråd. Det er der trådene begynner å ryke, og da særlig der belastningen er stor på tvers av sømretningen. Jeg fikk sydd opp samtlige glidlåser, ett vindu der tråden var dårlig, samt noen av hjertene som hadde begynt å løsne. Nylontråden fungerte bra alle steder, mens bomullstråden ble hard å jobbe med enkelte steder. Det var også nylonstråden som gav en stram og fin søm. Jeg benyttet derfor nylonstråden for det meste, så får jeg heller ta konsekvensene av eventuelle lekkasjer i ettertid. Jeg har fått testet kalesjen i regnvær en gang, og kan ikke si at det piplet inn nevneverdige megder vann. Skulle det bli et problem, så kan sømmen impregneres med voks. (evt stearinlys)
 |
| Ferdig søm. Nesten usynlig. (ny søm ligger like ved siden av en av de gamle.) |
Jeg ser også at såkalte "heavy duty" symaskiner faktisk ikke er så dyre. Rundt 2-3000. Mens denne fancy maskinen til konen koster langt mer. Antagelig er det ikke styrke som koster penger, men men alle de fancy funksjonene. Det er nesten slik at man kan legge en rull stoff foran maskinen, trykke på et par knapper, gå og ta seg en øl eller tre og deretter finne ei ferdig olabukse i andre enden av maskinen. Heavy duty maskinene har ikke alle disse fancy funksjonene, og er derfor langt rimeligere. Så en investering i en heavy duty maskin kan bli aktuelt dersom erfaringene med selvsying blir gode.
Total sum for denne reparasjonen ble ca 300 kroner i sytråd. Så det må kunne kalles budsjettmetoden. Det skal sies at det gikk med en 8-10 timer til vask, tørk, sying og impregnering.
Til slutt må det impregneres. Biltemas canvas protectant får stå sin prøve. De lærde strides om det skal impregneres på utsiden eller innsiden. Det er minst tre ulike meninger om dette. Og faktisk er det ulike anbefalinger på dette også blant leverandører av impregnering og produsenter av kalesjer. Jeg valgte utsiden, så får tiden vise om det medfører totalhavari og kronisk nedsynking, eller om det går helt fint.
 |
| Til slutt må det impregneres. Vi lar Biltemas produkter komme til sin prøve. |
Comments
Post a Comment