S/Y Perle

 Da vi kjøpte båten merket vi at dekselet på topplanterna manglet. Dermed bar det opp i masta for å finne type / modell på lanterna og skaffe nytt deksel. Nytt deksel er ikke noe som selges løst i butikk, men må bestilles. Og prisen på et deksel er gjerne dyrere enn å enkelt og greit kjøpe ei komplett lanterne. Samtidig som jeg kjøpte ny lanterne, kjøpte jeg også LED pære.  Deksel ble plukket av den nye lanterna og montert på eksisterende lanterne. Sannsynligvis er det fokka som har slått dekselet av i et slag, så for å gjøre lanterna noe mer solid, tapet jeg rundt med vulktape, i håp om at dekselet sitter bedre på.  Det skulle imidlertid ikke gå mange månedene før LED pæra begynte å skape seg. Lyset begynte å blinke ukontrollert, midt på natta. Det samme skjedde på min forrige båt. LED pærene irrer og ser rett og slett ikke ut til å tåle å stå utendørs i maritimt miljø. Så langt har jeg kun dårlige erfaringer med LED i lanterner, og ingen positiv erfaring i det hele tatt...

 Vi kjøpte nylig en 4 år gammel Mercury 6hk påhengs. I følge selger var den benyttet maks 4 timer. Motoren gikk helt fint i starten, men etter et par turer begynte den å oppføre seg dårlig. Den gikk fint de første minuttene, til motor ble varm. Deretter mistet den effekt og fusket veldig. Ved å begrense pådraget ned mot tomgang gikk den fint igjen, men begynte å fuske straks man gav på. Det hjalp også å trekke choken litt ut. Altså hjalp det å strupe lufttilførselen. Det tyder på at motoren får for mye luft i forhold til bensin. Men det er sjelden man får for mye luft, så problemet er nok snarere at den får for lite bensin.  Først ble det forsøkt byttet bensinfilter, uten at det gav effekt. Plugg ble forsøkt byttet - uten effekt. Flottørkammer i forgasser ble drenert - fortsatt uten effekt. Til slutt demonterte jeg forgasseren og la den i et bad over natten i det stoffet som vises på bildet under. (kjøpt på Jula). Det gjorde underverker. Det er mye som tyder på at inndysen på ...

 På vår forrige båt hadde vi en sliten liten jolle på 200cm som hadde spilebunn. Den var ikke laget for å plane, men med en litt for stor motor (3,5hk mot påstemplet maks på 2,5hk) planet den likevel. Spilebunnen gir imidlertid elendige sjøegenskaper og jolla oppfører seg som et såpestykke i plan. Vi fant derfor tidlig ut at vi ønsket å oppgradere med ny jolle når vi kjøpte oss ny båt.  Utfordringen vår er at det er begrenset med plass på fordekket. Dette skyldes det selvslående systemet for fokka som tar mye plass. Vi fikk testet med ei jolle på 265cm, og det så ut til å passe fint. Jeg endte opp med ei Aquaquick MS 270 jolle, som måler 270cm. Den har oppblåsbar bunn og finerdørk, noe som gir betydelig bedre sjøegenskaper og en båt som føles langt mer solid enn de med spilebunn. I tillegg kjøpte jeg en 4 år gammel 6hk påhengs brukt. Jolla er godkjent for 9,9hk, men jeg ville ha en motor som er litt lettere å løfte av og på. 6hk var tilstrekkelig for å få jolla i plan med meg ...

 I vinter begynte jeg å merke at batteriene var i ferd med å takke for seg. Selv på relativt lavt forbruk, falt spenningen godt under 12v etter kun få timer. Og tiden det gikk før lavvoltalarmen pep ble kortere og kortere for hver natt båten var i bruk. Jeg kunne raskt konkludere med at batteriene var i ferd med å takke for seg. De tjente en levetid på 5 år, noe som er i korteste laget synes jeg, men slett ikke uvanlig for blybatterier etter det jeg har hørt.  Spørsmålet ble så hva man skulle kjøpe. En av utfordringene i vår båt er at batterirommet er nøye tilpasset de to stk 105AH blybatteriene som stod i. De to batteriene passet som hånd i hanske. Rundt batterirommet er det heller dårlig med plass til å bygge ut / modifisere, så for å gjøre jobben forholdsvis overkommelig, måtte jeg finne batterier som passet i eksisterende rom. Jeg kunne selvsagt kjøpt like-for-like, og fortsatt båtlivet med 210AH bly. Samtidig hadde jeg veldig lyst på litium. Jeg så gjennom spesifikasjonen...

Jeg hadde tilbragt helgen i Stavanger for å spe på med litt kunnskap om navigasjon, nærmere bestemt D5LA hos  Baatskolen Poseidon . Søndagen var tiden inne for å komme seg nord over fjorden igjen. Det var sørvestlig frisk vind utpå. Værmeldingen tilsa 15ms og opptil 22ms i kastene. Nå er det jo ofte slik at det er kastevinden som fremstår som gjennomsnittsvind når man er utpå de mest utsatte stedene. Bølgevarselet sa 4-5m bølger. Så jeg var godt forberedet på at turen ville bli humpete. Jeg tenkte tanken på å la båten bli liggende, og heller hente denne senere, men jeg var i grunn aldri i tvil om at jeg ville oppleve en vindfull kryssing av Boknafjorden. For de som er ukjent i området, så viser ikke bildet under tilstrekkelig til å se at sørvestlig vind kommer rett fra åpent hav og opp i fjorden. I så måten den verste vindretningen i Boknafjorden. Jeg rundet Rennesøy på østsiden og hadde det relativt rolig langs nordsiden av Rennesøy. Etterhvert som jeg nærmet med vesttuppe...

Vi har så langt fått prøvd den nye skuta vår på noen korte helgeturer og er i grunn storfornøyd. Men det er også noen småting som trengs litt pleie og omsorg. Kalesja er en av de. Den kunne med fordel ha blitt vasket oftere. Det har nå lagt seg bra med grønske på utsiden og kommet jordslag på innsiden. Kalesja ble tatt med hjem for litt vask og kjærlighet.  Internett er full av råd om hva man bør vaske med, og hva man absolutt ikke bør vaske med. Noen steder anbefales klorin på det varmeste, andre steder hevdes det at man ødelegger både stoff og sømmer. Noen sverger til rent vann, noen biotex og andre til de dyreste spesialprodukter.  Jeg forsøkte først med en svindyr kalesjerens fra Seajet kjøpt hos den lokale båtforhandleren. Denne skuffet veldig. Fjernet ikke skitt i det hele tatt, og i alle fall ikke jordslag. Deretter havnet kalesjen i badekaret med grønnsåpe. Grønnsåpe ble anbefalt varmt av mange. Problemet er at grønnsåpa gjør vinduene melkehvite, og det er umu...

Plutselig ble det båtbytte. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å beholde SY Oline i noen år til. Både fordi vi ikke disponerte noen båtplass som kunne ta større båt, men også fordi vi foreløpig hadde plass nok i SY Oline. Ungene vokser til, og SY Oline ville nok blitt for liten etter hvert. Særlig når eldstejenta begynner å ville ha venner med seg på tur, så er det praktisk med en ekstra lugar. Men plutselig bød muligheten seg. Det dukket opp en ledig båtplass. Samtidig dukket det opp en potensiell kjøper, da vedkommende som skulle overta den gamle båtplassen vår var på jakt etter en slik båt. For 4-5 uker siden hadde vi overhodet ingen planer om å bytte båt med det første, men brått dukket ny båtplass opp, brått dukket det opp en kjøper, og brått fant vi oss en ny båt. Så i løpet av ca 4 uker skjedde det hele fort og brutalt. Så nå er bloggen omdøpt, og vi vil fremover nyte sjøen i SY Perle. En 37 fots Dufour Grand Large, 2015 modell. Det betyr at vi har gått opp 6 fot i størrelse. (...

 Sommerferien i år skulle i utgangspunktet benyttes i hjemlige farvann, typisk ryfylkebassenget eller Sunnhordland. Vi følte vi fikk seilt fra oss da vi var til Shetland i månedsskiftet mai/juni, og hadde derfor ikke noe behov for å gjøre unna nautiske mil. Men ferien nærmet seg, og langtidsværmeldingene var ikke annet enn begredelige. Regn, skyer, vind og 13-14 grader var utsiktene for vestlandet. Beslutningen om å komme seg til sørlandet ble derfor tatt. Ikke noen superværmeldinger der heller, men litt mer sol og temperaturer på rundt 20 grader er vesentlig bedre enn 13 grader og regn. For å komme oss effektivt til sørlandet bestemte vi at far i huset skulle seile alene til Lindesnes. Jentene skulle kjøre bil dit, og mønstre på der. Svigerfar meldte sin interesse for å være med som mannskap, og dermed gikk seilasen non-stop til Lindesnes. For de som er interessert i flere detaljer om havnene vi har besøkt, gå til  DENNE  siden. Fra Båly gikk ferden til Mandal og S...

Man er jo litt eventyrlysten. I det øyeblikk man bestemte seg for å kjøpe seilbåt, så kom også tankene om å utvide horisonten til å rekke noe lengre enn skjærgården. Har man en brukbar seilbåt er det jo i grunn kun jordkloden som setter begrensningene for hva man kan finne på av eventyr. Overaskende nok var det konen som foreslo at vi burde dra til Shetland. Jeg hadde selv tenkt tanken, men ikke våget å nevne det enda. Fra vi kjøpte båten, og idèen om Shetland kom (den kom ganske umiddelbart), skulle det ta to og et halvt år før drømmen ble realisert.  En sammenfattet video av turen finnes her. En kort og en lang versjon. Med to små barn, krever en slik tur en del planlegging. Barna skulle ikke være med, så de måtte plasseres hos besteforeldre. Høsten 2018 pekte vi oss ut himmelsprett og pinsehelga som mål. Vi fikk da nesten to uker på oss, med kun å bruke ca en uke ferie fra jobb. Barnevakt hos bestemor og besten ble avtalt tidlig. Planleggingen var offisielt i gan...

Denne sommeren skulle vi få oppleve at kartplotteren ble helt hinsidig treg. Plotteren er knappe 3 år gammel, så det er litt irriterende når den allerede begynner å skape seg. Det hele utarter seg slik at plotteren fungerer helt fint når den slås på. Men etter en time eller to er den helt aldeles møkkatreig. Responsen på skjermen er nesten borte. Om man zoomer eller panorerer kartet, så tar det en halv evighet før den reagerer. Eneste måten å få den responsiv på igjen, er å ta strømmen og kjøre en såkalt svensk restart.  Jeg begynte med å slette en haug med ruter og veipunkter. Når man bruker funksjonen autorouting, så genereres det helt sinnsykt mange veipunkter. Håpet var at dette skulle bidra til en raskere og mer responsiv kartplotter. Det gjorde det imidlertid ikke. Plotteren var akkuratt like treg etterpå. Jeg forsøkte også å redusere detaljeringsgraden på kartet. (valg i menyen) Men det gjorde heller ingenting fra eller til.  Neste steg ble å kjøre en lett rese...

Du har kanskje lagt merke til at i de rette vindforholdene så oppstår en irriterende summing i bomløftet som forplanter seg i hele båten. Gjerne under middels svake vinder mellom 3 og 6 sekundmeter. Vi la i alle fall godt merke til denne lyden, og vi var hyppig oppe i cockpit for å stramme eller slakke på storseilskjøtet. Metoden fungerte, men kun for ei stund. Plutselig var lyden tilbake, og skjøtet måtte justeres på nytt.  Så kom jeg over dette  blogginnlegget.  Dette ble redningen på mye irritasjon. Vi har nå testet ut metoden i to sesonger, og den fungerer 100% bra, alltid. Summing i bomløftet er nå historie. Det vi gjør, er å surre spinnakerfallet en 6-7 runder rundt bomløftet straks vi kommer i havn. Et eller annet sted må man jo gjøre av fallet uansett. Det er dårlig skikk å la det ligge langs masten å slå. Så da er det like greit å bare surre det rundt bomløftet, og vips har man slått to smekk på samme flue.  Spinnakerfall surret rundt bomløft

Lite kjekt er det når ting går i stykker. Og enda mindre kjekt er det når det er autopiloten. Og enda mindre kjekt når det skjer mens man er på vei over Nordsjøen, og har ca 25 timer seilas igjen, + returen. Når man i tillegg er shorthanded, så er autopiloten et must å ha.  Noen få timer etter avgang fra Haugesund, med kurs mot Shetland, triller alle kulene i drivenheten ut. Det første man tenker da er "huff". Skal man snu? Skal hele turen, som har vært planlagt i flere måneder, måtte avlyses pga en dum autopilot? Vi bestemte oss for å fortsette. Vi var to stykker ombord, og ble enige om at vi, i verste fall, bytter på å håndstyre, en time hver.  Midt ute på havet bestemte jeg meg for å forsøke å reparere drivenheten. Alle kuler og løse deler ble samlet sammen. Drivenheten ble løsnet fra styret, og tatt med ned i salongen. I 2-3 meter bølger, ble reparasjonsarbeidet satt i gang. Det var den sorte plastikkringen (se bildet under) som hadde sprukket. Jeg limte denne me...

Hva gjør man dersom noen faller over bord? Hvordan får man personen opp i båten igjen? Det mest nærliggende er vel å rygge akterenden til og plukke personen opp på badeplattform/badestige. Men dersom det er litt sjø, så kan det være direkte livsfarlig å befinne seg ved badeplattformer eller badestiger. Man kan regelrett bli slått ihjel. Personen må da opp fra siden. Og det å få en person på 75kg + 25kg våte klær opp fra siden er ingen enkel sak. Det krever en plan og det krever trening. Og har man trent på en båt, betyr ikke det at man behersker det godt på en annen båt. Kritiske elementer ved en MOB situasjon: - Lett å miste personen av syne - Vanskelig å manøverere båten tilbake til personen - Vanskelig å få tak i personen, særlig ved bevisstløshet der personen ikke selv kan hjelpe til - Vanskelig å få personen ombord - Fare for dødelig nedkjøling hele året i Norge. 10-15 minutter i det kalde vannet kan være dødelig.  Så hvordan ikke miste personen av syne? Er det litt ...

Vi var lenge usikker på hva lemmen foran nedgangsluken var laget av. Fargemessig kunne den minne mest om kompositt, kull eller ett eller annet. Men vi kunne også skimte trestrukturer dypt nedi den mørke fargen. Det var på tide å friske den opp litt.  Lemmen ble skrudd av i sin helhet og tatt med hjem. Vel hjemme fant vi frem pussemaskinen, og det gikk da svært raskt og effektivt å pusse bort den svarte fargen. Den varme gløden av trevirke viste seg frem igjen. Måtte gudene vite når denne lemmen sist fikk en dose omsorg.  Etter å ha pusset den, ble det lagt på tre lag med edeltreolje. Og til slutt ble den montert tilbake ombord. Nedgangen ble straks mye mer innbydende og helhetsinntrykket i cockpit gikk et par divisjoner opp. Før og etter bildene under taler for seg selv. 

Allerede før vi kjøpte oss seilbåt reagerte vi på at båter flest aldeles ikke har hengt med i tiden hva angår trenden med lyse eller hvite overflater. Man må ofte helt opp på 2010 modeller eller nyere for å finne interiør med lys trefarge, eller helt hvite flater, mens den samme trenden gjorde seg gjeldende i hus, hytter og leiligheter omtrent et tiår tidligere.  Men nå var det ikke aktuelt for oss å kjøpe en 2010 modell eller nyere. Det fordi vi ville begynne med noe rimelig for å sjekke interessen for båtlivet. Vi endte derfor opp med vår 2005 modell Bavaria Cruiser, med mørke overflater. Det eneste hvite i båten er taket, samt ansiktsfargen til gjestende mannskap når krengningsvikelen overstiger fire og en halv grad. Videre bar sofaputene, som på kjøpstidspunktet var 11 år gamle, noe preg av nettopp det. Et blåstripete mønster med diverse kaffeflekker og ymse andre flekker. De var sikkert flotte en gang, men slett ikke nå lenger. Vi ønsket derfor å gjøre det litt lysere o...

Vi planlegger en tur ut på storhavet, og har derfor hatt en god runde med oss selv hva sikkerhet angår. Nå er det sikkert nesten like farlig å ferdes kystnært som til havs, men hjelpen er i alle fall litt nærmere om man er kystnært, så man føler seg i alle fall litt tryggere. Vi har gått til innkjøp av en rekke sikkerhetsutstyr, og blant dem er to stk Oceansignal AIS MOB1. Dette er bittesmå AIS sendere som man plasserer inni redingsvesten, og som aktiveres om vesten blåses opp. Den sender da først en DSC alarm til VHFen som er plassert i båten. Den fungerer derfor som en MOB alarm. Veldig praktisk om man står alene til rors, og øvrig mannskap er nede i salongen for litt søvn eller hvile. Videre vil denne dingsen sende AIS posisjon, slik at de dukker opp på skjermen på kartplotteren. Hva skal man med sistnevnte vil kanskje mange spørre seg? Det kan vel umulig være så vanskelig å finne en person som befinner seg 100-200m fra båten. Faktum er at, om det er litt sjø, så kan det være ne...

Etter årets sommerferie reagerte jeg på at det lå enorme mengder olje i brønnen under motoren. Det så ut som at det lå en liter eller to med olje der. Men etter å ha skvettet noen dråper zalo på toppen av bassenget, oppdaget jeg fort at det kun var snakk om svært små mengder olje. Kanskje en halv desiliter. Zaloen fikk oljen til å "klumpe" seg sammen, og mesteparten av væsken nedi der var vann. Oljen lå nå som noen svarte små pytter på toppen av et helt rent vannbad. Men selv om det er små mengder, så er det ikke noe som er så tilfredsstillende som å ha et helt rent, pent og tørt motorrom. Jakten på lekkasjene var dermed i gang. Vannlekkasjen var allerede detektert. Den kom fra sjøvannspumpa / impellerhuset. Reparasjonen av den er omtalt i et tidligere innlegg i denne bloggen. Nå gjenstår oljelekkasjen. Jeg gikk til anskaffelse av et inspeksjonsspeil og tok I tillegg med meg lykt og ei søt lita skralle fra Biltema. Speilet avslørte fort hvor lekkasjene ...

Jeg tenkte jeg skulle påbegynne vårpussen tidlig denne vinteren. Jeg har allerede i slutten av oktober booket opptak for å sjekke zink og bunnsmøre. Jeg begynte rolig med å sjekke impeller. På impellerhuset har jeg, helt siden jeg kjøpte båten, hatt en bolt med knekt bolthode. Dette har fungert greit. Det har dryppet en og annen drape vann, men svært små mengder. Når jeg skulle åpne impellerhuset denne gang, så knakk imidlertid en bolt til. Dette var ørlittegrann småkrise, ettersom jeg må gå båten til marinaen der den skal på land om ca ei uke. Jeg forsøkte å starte opp, men lekkasjene var nå ukomfortabelt store. Det hastet derfor litt å gjøre noe med dette. Turen gikk, som vanlig, til Biltema. Der fikk jeg tak I et gjengereparasjonssett til en ikke avskrekkende pris av  kr 399,- Jeg kjøpte også en liten boks med nye bolter, M4x10 i rustfri A4 kvalitet. I gjengesettet fulgte det også med en automatisk kjørner. Denne var kjekk. Jeg har aldri vært bo...